Lærerutdanning 2025: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene

Den 6. juni 2017 kom regjeringen med ny nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanning - "Lærerutdanning 2025". Strategien fastsetter langsiktige mål for det videre arbeidet med lærerutdanningene, og presenterer tiltak på noen områder hvor regjeringen fremdeles ser utviklingsmuligheter og utfordringer. Bedre samarbeid mellom skoler og lærerutdanninger, barnehager og barnehagelærerutdanninger er et av fire overordnede mål i strategien:

Overordnede mål:

  1. Studieprogrammer som er faglig krevende og givende
    1. Godt kvalifiserte og motiverte søkere
    2. Bedre kjønnsbalanse blant studentene
    3. Et mangfold blant studentene som i større grad gjenspeiler samfunnet forøvrig
    4. Rammeplaner utformet på et mer overodnet nivå enn i dag
    5. Undervisning basert på forskning av høy kvalitet, og med relevans for lærerprofesjonen
    6. Undervisning der studentene er aktivt involvert i læringsprosessen
    7. Erfarings- og forskningsbasert praksisopplæring som likeverdig del av utdanningen
    8. Profesjonsretting og sammenheng mellom studienes elementer
  2. Faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer
    1. Høy faglig kompetanse på relevante områder - på nivå med høyt ansette lærerutdanningsmiljøer internasjonalt
    2. Lærerutdanningskollegier med høy profesjonskompetanse og oppdatert praksiserfaring
    3. Styrket profesjonsfaglig digital kompetanse og økt internasjonalisering
    4. Tydelig ledelse og funksjonell organisering tilpasset utdanningens mål
  3. Kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehagesektoren og skolesektoren
    1. Høy kompetanse på forskningsbasert utviklingsarbeid i utdanningssektoren hos eiere, ledere og lærere i barnehager og skoler
    2. Aktive profesjonsfellesskap i barnehager og skoler som arbeider systematisk med profesjonalisering, inkludert god innføring av alle nyutdannede lærere i profesjonsfellesskapene
    3. Tydelig og kompetent representasjon av barnehagesektoren og skolesektoren i nasjonalt policyarbeid for lærerutdanningene
  4. Stabilt og gjensidig utviklende mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren
    1. Samarbeid med hovedfokus på læreprofesjonenes kjerneoppgaver og samfunnsmandat
    2. Jevnlig forsknings- og utviklingssamarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og barnehage- og skolesektorene
    3. Systematisk samarbeid om lærerstudentenes bachelor- og masteroppgaver
    4. Strukturer og arenaer for langsiktig samarbeid på alle nivåer
    5. Gjensidig forpliktelse og respekt for hverandres bidrag i samarbeidet

Et hovedgrep i strategien er å etablere lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager i et partnerskap mellom lærerutdanningene og barnehage/skoleeierne. Det skal utarbeides nasjonale rammer for disse partnerskapene, som bygger videre på de partnerskapsmodellene som allerede finnes.

Et annet viktig mål er at strategien skal virke samlende og mobiliserende på alle som er involvert i lærerutdanningen. Det er behov for en tett dialog mellom nasjonale utdanningsmyndigheter, lærerutdanningsinstitusjoner, barnehage- og skoleeiere, lærerprofesjonene og andre aktører for å sikre at strategiene og tiltakene forsterker hverandre.

Formålet med strategien er å vesentlig styrke norsk lærerutdanning og de norske lærerprofesjonene. Dette vil ha stor betydning for profesjonsutviklingen i barnehager og skoler, og det blir viktig å se muligheter for å skape gode sammenhenger både institusjonelt og på studieprogramnivå. Viktigheten av å se hele utdanningssystemet fra barnehage til høyere utdanning under ett understrekes.

Strategien peker også på tre områder hvor vi fortsatt har utfordringer og spenninger, og som skal følges opp spesielt i tiden fremover:

  1. Praksisrelevans
  2. Forskningsforankring
  3. Tverrfaglig samarbeid

For å håndtere dette på mest mulig produktiv måte, er det nødvendig med både noen felles overordnede mål for norsk lærerutdanning, samt noen konkrete tiltak som svarer på utfordringene. Strategien beskriver derfor flere tiltak:

  • Styrket praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager
  • Høy kompetanse og tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjonene
  • Forskning og utviklingsarbeid
  • Profesjonsutvikling for nyutdannede
  • Rekruttering av studenter til lærerutdanningene
  • Arenaer for samarbeid og kvalitetsutvikling
  • Implementering og evaluering av strategien

For Nettverk for veiledning av nyutdannede vil punktet Profesjonsutvikling for nyutdannede være særlig relevant. Evalueringer av veiledningsordningene for nytilsatte nyutdannede lærere viser at veiledning bidrar til en bedre overgang mellom utdanning og yrke ved at de nyutdannede får en større trygghet og bevissthet om sin kompetanse og profesjon. Derfor står både overgangen fra utdanning til yrke og inkludering i et profesjonsfellesskap sentralt.

Alle nyutdannede lærere får imidlertid ikke tilbud om veiledning. Regjeringen vil, i samarbeid med partene, Pedagogstudentene og Nettverk for veiledning av nyutdannede, utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning som ivaretar at alle nyutdannede skal omfattes, og som samtidig gir rom for lokal tilpasning. Målbildet for innsatsområdet i 2025 beskrives slik:

  • Lærerutdanningsinstitusjonene har tilbud om veilederutdanning rettet mot ulike veiledningsfunksjoner i barnehage og skole
  • Lærerutdanningsinstitusjonene er oppmerksomme på studentenes overgang fra utdanning til yrke og forbereder studentene til å bidra i et profesjonsfellesskap på sin arbeidsplass
  • Alle barnehage- og skoleeiere har en veiledningsordning som omfatter alle nyutdannede lærere
  • Profesjonsfellesskapene i barnehager og skoler bidrar til god innføring i læreryrket

Studieplasser til videreutdanning for veiledere av nyutdannede lærere finansieres av Kunnskapsdepartementet. I tillegg til at kompetansen veilederen tilegner seg gjennom studiet har betydning for kvaliteten på veiledningen, har den også verdi for utvikling av organisasjonen og profesjonen generelt. Videreutdanningen og veilederrollen er en viktig karrierevei, og kan bidra til at vi beholder flere dyktige lærere i yrket. Det er også grunn til å vurdere om veilederutdanningene kan tilpasses til et bredere spenn av funksjoner i barnehager og skoler.

Les hele strategien her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/

"Strategien legger særlig vekt på at kvaliteten i lærerutdanningene ikke bare avhenger av innsatsen fra lærerutdanningsinstitusjonene, men også av at de barnehagene og skolene der studentene har praksis underveis i studiet og senere skal jobbe, tar ansvar for å bidra til god kvalitet" (s. 6)